I 2006 tok vi
en tur som begynte i Estepona. Etter å ha letet etter noen skilt til Peñas
Blancas som vi ikke fant fikk vi snakket med noen spanjoler som visste oss
den riktige veien. Det går jo greit med kart og tegnspråk.
Da vi var på
rett vei så kjørte vi nesten rett nord til Puerto de Peñas Blancas som
ligger 1000 m. over havet. Her var det hvor anti Franco gerillas i 1940 hold
stand mot Franco's hær. Nå er det en fin vei men med mange harnålsvinger. Flot skog og mange
fine blomster. Fine uttsikter fra toppen. Herfra kjørte vi til Reales på en
liten sidevei, ca. 4 km. Reales ligger på ca. 1400 m over havet. Her oppe
opdaget en Engelsman Edmond Boissier i 1837 en type
gran som ikke vokser så høyt noe annet sted i Europa. Stedet var
tilrettelagt for turister, mange bord og benker hvor man kan spise og kose
seg. Det er mange flotte steder med en fantastisk uttsikt. Det finnes ett
uttbyget nett av tur stier.
Herfra kjørte
vi til Jubrigue, ca 16 km. En fantastisk rute men igjen mange hårnålsvinger.
I dette området finnes det mange kastanje trær, det blir plukket ca 4,5 miljon kg.
hvert år. Jubrique er en typisk spansk landsby, hvite hus, trange gater,
mange trapper og mange blomster. Hvor lever menneskene fra i sånne
steder?? I Jubrique arbeidet også San Francisco fra Asissi i det 16. år
hundre. Det er jo 400 år siden og ufattelig å tenke over. Kirken ble pusset
opp og var kledd istillasjer, det var litt trist . Vi gikk en rundtur,
spiste og drakk litt på en typisk liten spansk kafé.
Så kjørte vi
til Genalguacil. Fint vær, fine veier som gikk op og ned ned hele tiden.
Denne landsbyen er fylt med skulturer både frittstående og hengende på
vegger, og selvfølgelig massa blomster overalt. Det var veldig brat. Hver år
i august kommer flere kunstnere og donerer sine siste skulpturer. Det blir
også nevnt nå som blomster og kultur sted under EU beskyttelse.
Nå dro vi
tilbake til Peñas Blancas, men for en vei. Det var en skogsvei på 16 km, med
bare hårnålsvinger. Vi stoppet en bil for å spørre om dette var riktig vei. Jenny
syntes noen ganger det var nifst. For veien var så dårlig att Frans måtte
kjøre på den ytterste siden av veien og det var ganske lang ned. Det fantes
hverken fangrail eller stabbestein, bare trær. Mange korktrær og mange
blomster, mange stein overalt i veien og hullspor. Veien var tør så det gikk
bra, med de 16 km tok over en time. Det var godt å komme til toppen, Frans
sa at han var sliten av å dreie på rattet.
Fra toppen og
ned til Estepona fullførte denne turen.