Hvordan begynte det hele. Antagelig slik som med de fleste. Fikk et toganlegg da jeg ble 12 år. Det var Märklin i skala 0 (tror jeg) og var en sånn opptrekktog. Sammen med en venn pleide vi å legge skinner i hele gangens lengde in på rommet mitt og gjennom stua. Toget kjørte ganske fort men var ikke noe særlig styrbar, raste bare videre til fjære var gått ut.

Da jeg ble 16 så fikk jeg mit første startsett i H0. Det var også Märklin for det var ikke mye annet å få kjøpt så kort etter krigen. Bygde alt samme på en plate som lå under sengen. Det ble mye støv og ikke så veldig mye moro egentlig. Da jeg reiset til Norge i 1963, nygift og det hele ble det liksom ikke noe tid til tog. Ikke før jeg var blitt 53 år så fant jeg at jeg i det minste kunne ta alle lok og vogner ut av eskene sine og sette dem i et vitrine skap. Da jeg hadde sett på det skapet en stund så syntes jeg at jeg burde bygge et anlegg. Jeg hadde mye gamle M skinner som jeg ville bruke. Kom ca. halvveis med å bygge anlegget da jeg fikk et byggesett av det Norske damplokket type 30a nr. 271.

Da jeg ikke er særlig flink til å konstruere et brukbar sporplan så fant jeg et i Märklin Magazin. Noen sier at det var da kjedelig, ja kanskje det men det har gitt meg stor glede å bygge det og ikke minst har jeg lært en hel del.

Det er blitt noe små tilpasninger men stort sett er det blitt slik som på tegningen. Det som viser seg å være et problem på slike "små" anlegg (266 x 125) er at man må legge stigninger i kurve. Det går bra å kjøre med diesel lok men damp lok  har fort problemer med sine stive rammer.